Född i Stockholm, 1976. Verksam i Bergen.
Utbildning: Master of Fine Art, Kunstakademiet i Trondheim, 2007-2009; The International Academy of Art Palestine, Ramallah, 2008; Bachelor of Fine Art, Kunsthøgskolen i Bergen, avd Kunstakdemiet, 2003-2006; Kunstskolen i Bergen, 2001-2003.
Hur ser du på din position som utflyttad?
Det er snart 14 år siden jeg flyttet fra Sverige. Det er mange svensker som har reist til Norge for å begynne på Kunstakademiet, sånn var det ikke før meg. Jeg dro til Norge fremst av familiære årsaker flere år før jeg begynte studere kunst. Det var vel heller ikke meningen at jeg skulle bli i Norge, men så ble det sånn. For meg har det ikke vært viktig å definere meg som svensk eller norsk kunstner, uten jeg ønsker heller å virke på et internasjonalt plan.
Vilka sammanhang inverkar på ditt konstnärskap?
Arbeidet jeg viser i denne utstillingen har klare referanser til mitt opphold i Palestina, og både en internasjonal og politisk kontekst. Jeg arbeider ofte med mellom menneskelige relasjoner og spesielt sårbarhet er noe jeg er opptatt av. Jeg finner inspirasjon i møter med nye mennesker og nye kulturer.
Hur är din kontakt med den svenska konstscenen?
Jeg prøver å holde meg noenlunde oppdatert og går på utstillinger når jeg er i Sverige. Men generelt sett så er det vel ikke sånn at jeg interesserer meg mer for den svenske kunstscenen mer enn hva jeg gjør med for eksempel den finske eller tyske, bare for at jeg er født i Sverige. Det er mer interessant å følge et kunstnerskap, ikke for at de kommer fra et visst geografisk område uten for at de arbeider med kunst som du liker.
Berätta om verket du visar i utställningen.
Neonskiltet Maybe I’ll never see you again ble produsert med hjelp fra lokale håndverkere i Palestina, februar 2009. Ideen var å få laget skiltet inne på Vestbredden for så å sende det til Norge. Det skulle ta den samme veien ut fra Vestbredden som palestinerne alltid må, gjennom checkpoint, grensestasjonene mot Israel der jeg selv også har blitt forhørt i timevis. I den komplekse situasjonen palestinerne lever i under den israelske okkupasjonen, opplever mennesker utrygghet om hvordan hverdagen og fremtiden deres kommer til å se ut.
I uvisshet om hvordan skiltets reise ville gå har arbeidet fått vokse frem. Skiltet kunne bli stoppet allerede ved checkpoint eller på flyplassen. Det kunne bli ødelagt med overlegg eller ved tilfeldigheter. Skiltet ankom Norge i mars 2009, og akkurat hvor på veien det hadde blitt skadet, har ikke transportfirmaet klart å spore. Fortsatt faller glasskår fra den skadde delen hver gang skiltet monteres på vegg. Det vises på Bonniers Konsthall i den stand det var i da det ble levert til Norge.